Matvaner hos norske barn

En stor andel av norske barn går i barnehage og en nesten like stor andel tilbringer tid i SFO de første skoleårene. Både barnehage og SFO blir derfor viktige som premissleverandør for hvordan barn faktisk spiser gjennom en vanlig dag og dermed bidra til at flere barn daglig spiser litt mer frukt, grønnsaker, fisk og grove kornprodukter. Videre kan ansatte i barnehage og SFO bidra til å fremme økt kunnskap og interesse for mat og måltid.

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter fisk og begrensede mengder med bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

I Norge har vi noen landsdekkende undersøkelser som forsøker å kartlegge spisevanene våre; Norkost og Ungkost. Resultatene fra undersøkelsene viser at barns kosthold i stor grad følger Helsedirektoratets anbefalinger. Utviklingen de siste ti årene har vært spesielt positiv for frukt og grønt inntaket og forbruket av sukker har minsket. De største utfordringene i kostholdet til barn i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær og for lite fisk og grove kornprodukter og fisk. Samtidig bør inntaket av søtsaker og rødt kjøtt reduseres.

I det neste avsnittene vil vi vise til kostholdstall fra kostholdsundersøkelsen Ungkost 3 og har fokusert på inntaket til 4-åringer og 9-åringer. Vi vil også peke på hvordan kostholdet til disse barna har utviklet seg fra 2000 frem til i dag. Under "Annen faglitteratur" finner du Ungkost undersøkelsene og andre rapporter om barns kosthold i Norge.

Måltidsvaner blant barn 

Barn bør spise hver dag spise minst fire hovedmåltider og to mellommåltider . Ungkost 3 viste at nesten alle 4–åringer spiste frokost hver dag (97%), men at andelen gikk noe ned for 9-åringene (90%) og 13-åringene (81%). For lunsj lå andelen på 88% for 4-åringer, 74% for 9-åringer. 40% av 4-åringene hadde med seg matpakke i barnehagen, mens 97% av 9-åringene hadde med seg matpakke på skolen. De fleste 4-åringene fikk mat i barnehagen hver dag (86%).

Grønnsaker frukt og bær 

Helsedirektoratet har ikke noe spesifikk mengdeanbefaling for frukt og grønnsaker for barn og unge. Intensjonsstudien ”BRA med grønnsaker” som omfattet barnehagebarn i alderen 3-5 år, konkluderte med anbefaling om 375 gram frukt og grønnsaker for barn per dag (dvs. 75% av anbefalingen til voksne som er 500 gram daglig). Det er viktig å huske at dette er minimumsanbefalinger. Både barn og voksne kan med fordel spise enda mer frukt og grønnsaker.

For 4-åringer lå gjennomsnittlig daglig grønnsaks-, frukt- og bærinntak på 230 gram. 9-åringer konsumerte i snitt i underkant av 200 gram per dag. Tallene viser at barn i gjennomsnitt spiser bare 50-60% av anbefalt mengde frukt og grønt. Legger man Ungkost tallene til grunn, finner man at omtrent 90% av både 4-åringene og 9-åringene spiser for lite frukt og grønnsaker.

Barnehage og SFO er en viktig arena for å sikre inntaket av frukt og grønnsaker daglig for alle barn, uavhengig av kostholdsvaner i hjemmet.

Du finner tips til hvordan du kan få barn til å spise mer frukt og grønnsaker her.

Fisk og sjømat 

Helsedirektoratets råd er totalt et inntak mellom 43 gram og 64 gram ren fisk per dag. For fiskeinntaket har utviklingen gått i motsatt retning av hva som er ønskelig siden 2000, og gått ned for både 4-åringer og 9-åringer. 4-åringer spiste om lag 30 gram, og 9-åringer rundt 24 gram fisk per dag. Av dette kommer rundt 28% fra fiskepålegg for 4-åringer og rundt 17% for 9-åringer. Tallene viser at barn i snitt spiser halvparten så mye fisk som anbefalt. Det er i tillegg store individuelle forskjeller.

Barnehage og SFO som arena for å øke inntaket av fisk og fiskepålegg er i liten grad satset på.

Du finner tips til hvordan du kan få barn til å spise mer fisk og sjømat her.

Grove kornprodukter 

Nasjonale kostholdsråd anbefaler barn og unge å spise grove kornprodukter hver dag for å sikre et høyt nok inntak av fiber og andre helsefremmende næringsstoffer. Retningslinjene for mat og måltid i barnehage og SFO oppfordrer til å velger grovt brød fremfor lysere varianter da disse har høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavere fett-, sukker- og saltinnhold.

Siden 2000 har inntaket av grovt brød økt for både 4-åringer og 9-åringer, og størst for 9-åringene med 21%. Samtidig har inntaket av hvit brød gått ned for begge gruppene, men også her var reduksjonen størst for 9-åringene med 16%. 4-åringer spiser i dag grovt brød i snitt 41% av alle brødmåltid og hvitt brød 19% av alle brødmåltid. Tilsvarende spiste 9-åringer i snitt grovt brød 51% av alle brødmåltid, mellomgrovt brød 50% og hvitt brød 46% av alle brødmåltid.

Dagens inntak har altså fortsatt et forbedringspotensial og barn og unge bør spise ekstra grovt eller grovt brød samtlige brødmåltider i barnehage og SFO.

Du finner tips til hvordan du kan få barn til å spise mer grove kornprodukter her.

Melk og meieriprodukter 

Retningslinjer for mat og måltid i barnehage og SFO anbefaler at barnehager og skoler tilbyr skummet eller lettmelk med 0,7% fett eller mindre. I tillegg bør andelen energi fra mettet fett i kostholdet ikke overstige maksgrensen på ti prosent. Utviklingen i det norske kostholdet viser at barn og unge får i seg mer mettet fett enn anbefalt og dette skyldes delvis et for høyt inntak av fete meieriprodukter.

For både 4-åringer og 9-åringer var lettmelk og ekstra lettmelk de typene melk som ble drukket mest, og inntaket av helmelk og skummet melk var generelt lavt.

Barnehage og SFO kan bidra til at barn får i seg mindre mettet fett og nok kalsium og jod og andre viktige næringsstoffer ved å tilby melk og meieriprodukter. Du finner tips til hvordan du kan få barn til å få i seg riktig mengde melk og meieriprodukter her.

Søtsaker og sjokolade 

 

Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mat og drikke med mye tilsatt sukker bør begrenses for barn. Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til mindre en 10% av det totale energiinntaket.

I dag utgjør sukkerinntaket 9% av det totale energiinntaket for 4-åringer og 12% av det totale energiinntaket for 9-åringer. Søtsaker og sjokolade bidrar primært med sukker og fett i barns kosthold, mens sukkerholdig brus og saft bidrar med sukker. I dag er inntaket på søtsaker for 4-åringer på ca.13 gram og 0,6 desiliter saft/brus per dag. For 9-åringer var inntaket på ca. 20 gram søtsaker og 1,5 desiliter sukkerholdig saft/brus (300 g) per dag.

De aller fleste barn i Norge får i seg for mye sukker og i barnehager og SFO bør barna få oppleve alternativer til den søte maten.

Sosiale ulikheter i kosthold blant barn 

 

For voksne viser kostholdsundersøkelsene Norkost at forskjeller i kosthold blant annet er forklares av utdannelsesnivå. Voksne som har grunnskole eller videregående skole (lavere utdannelse) spiser mer sukker og fettrik mat en de som har høyere utdannelse. Samtidig har gruppen med lavere utdannelsesnivå et lavere inntak av frukt, grønnsaker, skummet melk, ost, fisk og fiber. Vi har grunn til å tro at sosiale forskjeller i kosthold blant voksne også slår ut i kostholdet blant barn og unge.

Ungkost fant en signifikant sammenheng mellom kakeinntaket til 4-åringer og foreldres utdannelsesnivå. Inntaket var høyest hos de barna som hadde foreldre med lavere utdannelse. I tillegg fant undersøkelsen at 4-åringer med foreldre med høyere utdannelse hadde et signifikant høyere fiberinntak enn barn hvor ingen av foreldrene hadde høyere utdannelse.

For 9-åringene viste undersøkelsen at inntaket av grønnsaker, fisk, søtsaker og vann var lavere blant barn med foreldre som ikke hadde høyere utdannelse enn de barn av foreldre med høyere utdannelse. Forskjellen var spesielt stor for gutter. Samme trend ble funnet i et annet dybdestudie av 11-åringer fra Oslo-området som viste at foreldres utdanningslengde hadde sammenheng med barns forbruk av sukkerholdige drikkevarer, og at det samme gjaldt for frukt og grønt inntak.

Barnehage og SFO kan derfor være en godt egnet arena for å utjevne sosiale ulikheter i kosthold.